 |
| Ringtrost-ill |
1.
DRØM
Jeg
drømte at jeg reiste
Med
et hurtigtog gjennom livet.
Og
kjærligheten var å hjelpe
Med
bleieskift og mat.
Jeg
drømte om mine søsken
Som
en stor og mektig skare
Av
hvitkledde engler
På
reise i det blå.
Jeg
drømte at jorden var et stoppested på veien,
Og
syriner vokste vilt, som lyng og strå.
Og
alle verdens frukter kom imot meg
På
min reise. Og jeg var en prins
Med
uante krefter, en syngende drage
Fra
en fjern planet.
ORD
Med
lepper av varme ord
Byr
jeg deg nå
Mitt
skjelvende hjerte.
Før
jeg reiser rundt i verden,
Vil
jeg takke, kjære søster,
Takke
for alt som du var.
Jeg
roper i blinde,
Og
hører det svarer fra fjellet.
Jeg
undres at noen kjenner meg
I
dette øde landet.
Snart
skal det strømme ord
Gjennom
usynlige kanaler.
Som
en virvelstorm vil de komme
Og
sprenge fjell i det blå.
Og
solen formørkes, og bladene stivner.
Jorden
blir kald, uten kjærlighet.
Og
jeg går i hi, og glemmer å skrive
En
hilsen til livet, en hilsen til Gud.
2.
USYNLIG
Hvor
er nå alle mennesker
Som
larmer i mitt indre?
Hvor
kommer alle skyggene fra
Som
roper i natt og tåke?
Hvor
er alle skipene
Som
ble borte på havet?
Jeg
er igjen på en ødslig strand
Og
venter på svar.
Jeg
venter på lyd fra de tusen
Som
ble klippet i stormen.
Og
møllerens navn må ropes,
Som
gav oss daglig brød.
NATT
Hver
hastig natt som kommer
Er
et rede for mine drømmer,
Et
sted jeg kan hvile ut,
Og
brenne mine gamle skip.
Jeg
seiler visstnok alene,
Og
skimter en øy i det fjerne.
Karibien
lyser med palmer,
Og
jeg kan forsyne meg rikt.
VANDRE
Jeg
vandrer i måneskinnet
Over
de grønne enger.
Og
grågåsen spenner vinger
Når
mørket faller i sivet.
Jeg
vandrer som ensom sjømann
Over
de bratte svaberg.
Reisen
er slutt for året
Og
vinteren kommer snart.
Jeg
vandrer i drømmer i hagen
Og
troner med hus i ryggen.
Her
ble jeg født av lengsel,
Med
historie sus fra fjellet.
3.
Mitt
hjerte reiser tusen mil,
Og
jeg er med som flyttelass.
Det
banker liv i marg og bein
Og
flytter tømmerstokk og stein,
Og
mine arme muskler.
Mitt
hjerte slår som kirkespir
Og
vekker folk og ville dyr.
Nå
er det visstnok morgen.
Og
huden min er kvalm og varm,
Og
jeg er ganske søvnig.
Mitt
hjerte leser tusen språk,
Og
reiser rundt med poesi.
Vår
høytidsstund er over.
Og
jeg er ganske gammel blitt
Av
tidens tann og bøker.
FIOLIN
Skogen
spiller fiolin
Og
månen danser samba.
Vi
elsker alt som hører til,
Og
synger høyt baluba.
Vi
er et ungt og deilig par
På
vei til sol, Havanna.
Der
skal vi bade tusen mil
Fra
varme, hvite strender.
Og
jeg har fiolinen med,
Om
skogen skulle svikte.
Jeg
spiller opp til munter vals
Og
egger byens damer.
Ved
reisens slutt er festen stor.
Hotellet
gir meg nøkler.
Tilbake
minnes kjærlighet
Den
ene ble min kone.
4.
REISE
I ORD
Jeg
reiste i ord,
Og
ble borte lenge.
Ordene
lyste,
Og
jeg ble våken
I
hjerte og hjerne.
Jeg
kunne ikke finne ordenes kjerne.
Jeg
kunne ikke finne den edle margen.
Ordenes
skaper står over alt.
Og
jorden var flat, og ordene lekte.
Jeg
vandret på jorden
Da
jeg hørte ordene synge.
Gi
meg et ord
Som
smaker godt i munnen.
Gi
meg en vinstokk med rike druer,
Og
jeg vil forstå at ord er balsam
For
livet mitt.
TUNTRE
Mektig
er tuntreet.
I
tusen år har det pløyd jorden,
Og
sugd livets kraft
Fra
dype brønner.
Av
en mektig rot hever treet sin panne
Og
lyser i rommet.
Høyden
og dybden kan ingen måle,
Som
kjenner et tuntre
Fra
urgamle dager.
Tuntreet
blør når navnet blir skrevet.
Det
reiser sin rygg,
Og
spretter mot våren
Som
en geitekilling.
 |
| TENKEREN - DRØMMER |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar