REISE I DET BLÅ (14/13) Del-6 * Sigve Lauvaas

Røtter-ill

30.

OMFAVNE

Vi omfavner de levende.

Bare varme hjerter kan ta imot nærhet.

Vi omfavner barnet. Det er fremtidens lykke.

Vi omfavner hele livet.

Hver dag er en omfavnelse fra oss.

Slektninger og venner blir omfavnet.

Det er sånn vi er.

I århundrer er vi blitt omfavnet som folk,

Og navnet vårt blir skrevet i gull.

Nå kan vi selv omfavne. Det er vår høyeste glede.

Vi hviler i hverandres skygge,

Og omfavner i tusen ledd.

Og ingen skal berøve vår neste.

Vi har landskapet sammen, og er i samme båt.

Vi omfavner livet til siste åndedrett,

Og håper på en ny vår.

UNDERHOLDE

Hva skal vi gjøre for å underholde?

Når fjernsynet tar slutt.

Hvor skal vi kjøpe maten?

Når ingen produserer det vi trenger.

Hvem skal spille munnspill?

Når alle vil synge.

Hvem kommer til torget?

Når ingen tør å gå ut.

Vi kan underholde oss selv med bøker.

De blir visselig ikke lest.

Og kunsten å konversere,

Er bakleggs nå.

Film og teater blir flimmer, og livet går som en røyk.

Hvert sekund er en lykkepille.

Vi møtes, og skilles igjen.

31.

OPP AV JORDEN

Jeg prøver å komme opp av jorden,

Sier Hedegård.

Jeg håper at ingen andre blir rammet.

Det er ingen vinning i hat,

Men debatten for innvandring må fram,

Selv om Muhammed gråter i Nørrebro.

Demokratiet må stå sin prøve.

Og frykten må ut av livet.

Kjærligheten må vinne landet tilbake.

Da er føles freden ekte.

TID

Tiden sletter alle spor

I gammel jord.

Solen reiser himmelhav,

Og spiller på sin harpe.

Mellom greiner i vårens lys

Tripper fuglen med stjerten sin.

Tiden værer frost og regn,

Og gir oss en gyllen vev.

Solen seiler i ring med oss

Og stuper i landskapet.

Tiden følger nye spor,

Og gir oss fred.

Tiden sletter hat og vold

Med kjærlighet og nåde.

32.

GUD

Vi som søker Gud, må vite

At Han søker oss.

Historien har vist oss nåde i alt,

Og vi kan få vandre i fred.

I skumringen hvisker en stemme,

Kom til min katedral.

Les mine skrifter om livet

Som alltid er like nær.

Vi som reiser i tiden, trette av støy og mas,

Bør se etter rennende bekker,

Og drikke av kilden,

Som er sannhetens vise brød.

Vi som synger navnet, gi oss den evige kraft.

La mørket i hjerte vike,

Så lyset kan få plass, og sangen igjen kan lyde

Fra morgen gry til morgengry.

FLYTUR

Når fuglen spenner sine vinger

Og flyr i blått,

Tenker jeg ofte på henne

Som aldri kom igjen.

Vi reiser i tanker og minner

Over tettvokste byer

Og høye tak og spir,

Til en fredfull øy i Stillehavet.

Vi spenner våre seil, og reiser

Som en fugl på lette vinger.

Vi flyr til håret blir grått

Og barndommen kommer tilbake.

Vi reiser gjennom tettvokst skog

Og over vidder og fjell,

Og søker et hellig mål

Med solglans av engler og Gud.

33.

BRØNN

Jeg står ved Jakobs brønnen

Og drikker av samme skål,

Og stjernene lyser over liten og stor

I byen, der englene bor.

Jeg har vært i Getsemane,

Og sett Herren med desiplene sine.

Der lyser den tomme grav.

Og stedet hvor han lå er et minne.

Den som smaker av brødet

Og drikker av brønnen, får leve.

Og jeg er her for første gang.

Og siden er jeg alltid der Jesus er.

ENSOM

Wergeland hadde mange venner,

Men var ensom og alene.

Med sykdommen ebbet livet,

Men ordene han skrev ble gylne skip

I en ellers fattig hverdag.

Og øverst stod jødenes rett.

De som hadde gitt oss visdommen,

Måtte ønskes velkommen.

Og alle dører må åpnes i kjærlighet,

Så vi kan leve lenge.

Budskapet fra den ensomme kjempe

Lever i oss som et minne.

Nå er grensene åpnet for alle,

Og jødene har fått sitt land tilbake.

Og ingen er glemt i en getto.

34.

KATEDRAL

Jeg reiser dere en katedral,

Et hus med bøker og minner.

Her skal det være et kirkekor

Som synger navnet.

Jeg løfter med kjærlige hender

En hvelving over dalen.

Her skal det lyse en stjerne

For alle som lever.

Jeg reiser en borg i nåde,

Mot urett og løgn.

Og her vil jeg samle engler

Til et herlig møte.

Og katedralen skal stige i kraft

Og lyse over alle land.

Og alle folk skal få komme inn

Til åndelig aftensmat.

Jeg reiser i høyden med Elias,

Og kjenner på nøden i hjerte.

Jeg tenker på Sereptas krukke,

Som aldri ble tom.

Jeg reiser et fyrlys i verden

Så ingen skal gå seg bort.

Og gjestehuset er åpent for deg,

Så lenge englene vil.

FRUKT

Den som pløyer, kan høste,

Og frukten er god.

Det daglige brød er en gave.

Hvert ord er et frø.

Den som lar visdommen råde,

Får avling i tusen fold.

Gud skapte Adam av jorden,

Og velsignet barnet.

Den som spiser av treet

Til visdom og kjærlighet,

Vil eie den samme kraften

Som Gud i Getsemane.

Frukten er alt vi eier,

Som håp om det evige liv.

Vissheten har vi i ordet,

Brødet fra himmelen.

35. 

LIVET

Vårt liv svinner hen som en sky.

Hvor skal vi dra?

Vår reise gjennom livets pulsslag,

Gir oss visdom og kunnskap.

Vi er søsken på jord,

Og søker den samme vei.

Med vinger drar vi til fjerne kyster.

Noe uforklarlig berører oss.

En ydmyk kjærlighet favner oss på veien,

Så vi kan juble av glede.

Men vårt liv svinner som graset.

Kraften fra ordet og lyset gir oss tro.

Men alle våre dager er talte,

Og visdommen ligger hos Gud.

HUS

Jorden er vår bolig fra slekt til slekt.

Vårt fattige hus er bygd på fjell,

Og skal stå seg mot stormen.

Men tidens tann jager og biter.

Og snart må vi flytte ut.

Og ingenting får vi med oss, av alt vi har samlet.

Det er harde bud,

Og vi lengter etter å bli bønnhørt.

Men foreløpig er vi ved godt mot.

Huset er vasket og rent.

36.

FREMTIDEN

Fremtiden begynner med en reise.

Hvor hen og hvor langt, er det ingen som vet.

Vi setter oss på toget som nyfødte barn

Og reiser i hundre år.

Vi reiser gjennom verdens larm og mørke

Mot en skinnende dag.

Og alt vi har med oss er en sjel og en skjorte.

Vi reiser i hast gjennom livet,

Og ingen kan komme tilbake.

Toget går, og alle sitter på samme vogn.

Vi reiser på skinner fra første stund.

Og noen går av, og noen går på.

Men alle reiser den samme vei,

Mot fremtidens paradis.

STIER

Alle stier fører til toppen,

Og skogblomsten spør etter oss.

Hver gulfarget myr forteller om molter,

Ungdom og eventyr.

Røtter av trærne strekker seg langt

Inn i en annen tid.

Trinn for trinn må vi lære

Å mestre vårt yrke.

Vi vandrer fra den klare morgen,

Og jubler for friheten vår.

Vi plukker en bukett med klokkelyng

Og gir til en ensom nabo.

Og stien er bratt over fjellet.

Vi klatrer med ryggsekk og telt.

Et sted på andre siden,

Vil vi slå leir, og synge om livet.

Tid, vann og luft, er noe alle trenger.

Dessuten må vi ha lys til å se

Stien til fremtiden, der englene bor.