 |
| Nordlys-ill |
37.
VI FLYR
Vi flyr fra by til by.
Vi flyr i flokk over havet.
Vi flyr i det blå.
Vi flyr hjem igjen, etter en lang reise.
Vi flyr hjem for å bygge reir.
Vi flyr hjem til byen vår.
Vi flyr over fjellet, til en ny dag.
Vi flyr til morgengry.
Og klokkene spiller i tårnet.
Vi flyr og flyr.
Livet er en flytur vi alle må ta.
Vi flyr til klokkene kimer i det blå.
Vi flyr i tiden som svaler,
Vi har hjerter for hverandre i tusen ledd.
Og vi er himmelens utvalgte roser.
Å BO
Det er ikke nødvendig å by i Paris eller
London.
Kunsten kan åpne dører i en liten dal på
Vestlandet.
Og fjorden kan ta skipet inn
Til de vakreste strender, der fjellet åpner
seg.
Å bo med røsslyng og einer, og kjenne
luften av fjell,
Gjør hjertet sterkt og sunt, og tankene
bobler
Som kildene på Island.
Det er rart å leve på et lite sted, der
alle kjenner alle,
Og kjøpesenteret er milevis borte.
Det er rart å gå i gamle klær, og kjenne
lukt
Etter gamle flammer.
For også her på berget, lever oldingen med
håp i blikket.
Og tiden krever oss alle. Men vi hører til,
Så lenge hjerte slår, og klokkene i Big Ben
kimer.
38.
BÅTEN
Jeg tenker ikke på å reise med båt i kveld.
Vinden er svak, og havet er flatt.
Jeg skal møte min elskede
På en øde øy, der alle er som før.
Jeg tenker på tomme hender,
Og at jeg kanskje har noe å gi.
Men vips, så er reisen over,
Og jeg er en gammel mann som ikke kan fly.
Jeg reiser med båten i morgen,
Når vinden bærer mitt seil.
Jeg skal møte min elskede mellom fattige
folk,
Som har et rikere liv enn oss.
FJELL
Bak blå fjell, er flere fjell på rad.
De står og lyser for seg selv,
Og jeg kan gå fra topp til topp,
Og heise flagg.
Jeg flytter meg med lange bein,
Og flyr i vind.
Hvert fjell er jordens festningsmur,
Som gjør at vi kan bo
Og leve trygt.
Jeg trives med gamle fjell i dag,
Og ønsker at jeg alltid så
En horisont med gull og sølv,
En nattergal.
Fjellet mitt er alltid blått.
Det lyser på min fremtidsvei.
De gamle ser, de unge vet
At livet roper kjærlighet
Bak alle fjell.
39.
TREET
Jeg legger pannen inntil treet,
Og hører treet suser
Som en gammel elv.
Jeg legger hodet på min pute,
Og drømmer gjennom hele natten,
Til morgengry.
Jeg trives med drømmer, liv og sang.
Men stillheten er best.
Da kan jeg tenke ganske klart,
Og skriver mine ord om tidens tann,
Som møter meg.
Og treet vokser kjempestort,
Og røttene er glupske dyr
Som fester seg i mold og fjell,
Så treet trygt kan vokse opp
Mot skyene og Gud.
STJERNER
Jeg trives under stjerner i det blå.
Jeg vandrer i det grønne,
Og vet at noen sover.
Jeg går barføtt over åkeren
Til et nytt landemerke.
Et hus under bygging skal stige mot
stjerner,
Og lyse opp i dalen,
Der bestemor sitter og strikker
Fra tidlig til sent.
Her kommer alltid nye stjerner til jorden,
Sier hun med et rolig blikk.
Vi er alle en stjerne i det blå,
Og flere skal det bli.
Til høsten kommer en engel, får vi håpe.
Og stjernene vinker til jorden
Med glødende øyner.
Og ansiktet lyser som et barneansikt
Som nettopp er født.
40.
REISE
Hva gjør du på jorden, kjære?
Du reiser med vinden.
Hva gjør du i USA, i Kansas og Montana?
Hva gjør du i Little Norway?
Det var hyggelig møte ditt glade ansikt
På veien til Alaska.
Hva gjør du i tankene,
Når du reiser i rommet, og ikke aner
Hvor reisen slutter?
Selv med returbillett kan det være
vanskelig
Å bestemme over livet.
Vi reiser under måne og sol, under skyer.
Og menneskene vi møter er som næring
For å komme videre.
Da gjelder det å møte de rene av hjerte,
Som kan gi oss nye øyner
Og niste for høye fjell.
SVANER
Lydløst reiser svanene mot sitt mål.
Med gylne vinger seiler de
Gjennom natt og tåke, mot frodige parker
I fremmede land.
De reiser over store skoger og hav,
Til et hvilested med blomster,
Der de kan lade opp batteriene,
For en ny og lang reise.
Livet kommer tilbake om våren.
Det merker nordlendingen best,
Der alt skjer over natten.
Og svanene kommer til sitt faste område,
Og puster ut i all sin skjønnhet.
Som en svane, skal også vi reise
For å finne våre røtter.
Det blir en jubelreise.
41.
DET FLØYTER
Jorden er forstenet av frost,
Men snart fløyter det i graset.
Alt skjer på lykkelig vis.
Enn er det håp, sier den vise.
Og livet kommer tilbake.
Fuglene vil hjem.
Min elskede hegner om huset.
Og barna får alltid det beste.
Det fløyter i hagen vår
Av små og store.
Alle våre kjære fløyter i kor
Gjennom lange tider.
Da er vi våkne, og lever med
I et stort orkester.
Det flyter i fjell og vidder,
Det klukker i bekk og elv.
Og landskapet lyser av farger,
Og mennesker som søker lykken
I musikk og kjærlighet.
SOL
Solen føder oss hver dag.
Jorden drar oss ned.
Lyset er en kjærlig mor, som ammer oss,
Og gir oss fred.
Solen kommer med sin kraft,
Og løfter sjel og sinn.
Med denne nistepakken reiser vi,
Og vokser litt.
Om regnet strømmer ned en dag,
Er solen like nær.
Den kommer som en kjærlig far,
Og gir oss hjertero.
Solen åpner våre seil, så vi kan elske livet,
Og reise mellom stjerner
Til en ny og vakker strand
Med hvite engler.
42.
PÅ ALLE MINE HAV
Kast ikke øynene fra meg.
På alle mine hav
Vil jeg grunne på dine ord.
På alle mine hav
Vil jeg søke din vei,
Og kjenne at du er meg nær.
La ikke bølgene ta meg,
Og gjør meg sterk i ditt ord.
La meg få smake av kilden
Før engelen roper.
Kast ikke øynene fra meg,
Du som er venn og bror.
Smukk meg med palmegreiner
Og salv min såre fot.
KROPPEN
På alle mine reiser er kroppen
Min båt.
Ansiktet lyser som solen,
Når innen er søt.
Jeg reiser med kurs for Karibien.
Kroppen er styrmann og ror.
Jeg ankrer en morgen
Ved en ensom øy.
Gud vet hva som skjedde der.
Og videre reiser ble til en sang
Om henne som jeg forlot.
Kroppen øvde på fiolin.
Og kona gråt over barnet sitt
Som døde i armene.
43.
KOM HJEM
Kom hjem, kom hjem.
Her er tusen engler som passer på.
Kom hjem til et mirakel.
Guri har lært å gå.
Kom hjem til mor og far.
Du er en diamant.
Kom hjem til fjellet ditt, og bekken din,
Og alt som er.
Kom hjem med hvite vinger,
Og løft huset mot en stjerne.
Kom til fuglene som synger,
Og fossen som stryker buen sin.
Kom hjem til marikåpe og tiriltunge,
Blåveis og forglemmegei.
Se røyken fra pipa hos Anders
Som venter en sjelden gjest.
HEKTISK HVERDAG
Det er hektisk over hele jorden.
Ingen har en ledig dag.
Alle spiller sitt flyktige spill,
Og raser fra sted til sted.
Det er hektisk å være menneske
Med alle sine gjøremål.
Og alle har nok med sitt eget.
De har ikke tid til mer.
Det er hektisk for den som skal leve
Og ønske velkommen hjem.
Som treet har mange greiner,
Har vi familie og barnebarn.
Og alle står fast i stammen,
Og alle søker kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar