REISE I DET BLÅ (14/13) Del-3 * Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill

11.

VIL HA ALT

Den som har sett en blekksprut,

Vil ha alt.

Det smaker godt å eie hus og bil.

Hva ellers skal pengene gå til,

Om ikke vi kan mål og vekt

Og kjenner knepene.

Vi vil ha mer enn kjærlighet.

Vi vil ha overvåkingskamera over alt,

Så ingen kan vite….

KRIG

Jeg har reist fra krigen

Med knekt hjerte.

Jeg festet meg til de andre,

Og kom aldri lenger.

Nå er jeg her, midt i livet,

Uten vinger.

Jeg kan ikke favne, og er lammet

Av krigens redsler.

Om krigen ødelegger jorden,

Og menneskene må flykte,

Vet jeg om en tunell

Til paradis.

FRIHET

Jeg vil reise til friheten,

Til vår og sommer i Karibien.

Jeg vil bo ved en palmekyst

Og skrive mine siste vers

Om å elske.

Jeg vil reise til de lykkelige,

Som har kvittet seg med alt.

Nå lever de for hverandre

Som søsken, uten en tråd,

Og elsker livet.

12. 

DIN FOR ALLTID

Det er ikke frihet

Vi skal prøve å oppnå,

Men en verdig lydighet.

Frihet til å elske den ene,

Som tar imot med åpne armer,

Er å gi seg hen

Til en sterkere makt.

Din for alltid, er skrevet i gull.

Det er som å reise i det blå.

En vet aldri hvor det ender.

STJERNER

Stjernene reiser.

Se på månen.

Den reiser

Med tusen hjul på slep.

Vi er bare tilskuere til alt.

Vi ser på stjerner og trær

I himmelrommet,

Og vet knapt hvilken dato.

Jorden går rundt,

Og vi berømmer og bedømmer,

Uten å kjenne Melkeveien,

Som vi er en del av.

Når alt er uten betydning,

Går vi til grunne,

Og våre føtter stivner på veien

Som gamle bildekk.

Når vi slutter å elske,

Dør stjernene i våre hjerter,

Da er livet en byrde,

Og himmelen et blått hav.

13.

SNØ

Snø kommer vanligvis på vinger.

Det vil hjem, der det en gang har vært.

Etter vinteren tar det avskjed, og reiser tilbake.

Havet favner snøen begjærlig,

Som en elsket venn.

NATT

En vanlig natt er vi sammen,

Som to blomster på samme stilk.

Fuglene under himmelen

Vekker oss ved morgengry.

Vandreren går langs stranden

Og gråter av ulevd liv.

Noen banker på døren

Når alle stjerner er hvisket ut.

Skyene skraper i fjellet

Og regnet siler mot land.

Natten er lang som en vinter

Og mørk som en gammel grav.

SMIL

Det er bra å smile.

Smil til mitt ansikt, du.

Jeg kysser støvet med pannen,

Og lover deg sølv og gull.

Jeg smiler med øyner og lepper.

Velsignet er hver på jord

Som smiler som takk for livet,

Og gir av sitt rike bord.

Smil som et barn i sengen,

Smil overalt på din vei.

Takk Gud for familie, venner,

Og arven fra Israel.

14.

SANG

En sang om reisen og livet

Gir utsikt mot stjerner og Gud.

Sangen er grønn som graset

Og himmelen har blomster av gull.

Min sang er en strofe av livet.

Min lykke er krympet ull.

En gang var jeg prins i verden.

Nå er jeg en flyktning, kun.

Stå opp for nøden, og krigen

Som plyndrer verden med makt.

Reis i det blå med engler,

Velsignet som nattevakt.

Syng for barnet som gråter,

Og trøst den minste med kyss.

Livet skal snart bli forvandlet

Og du vil se Herrens lys.

OMSIDER

Omsider skal jeg få møte deg igjen

Og gå den samme veien.

Vi møtte hverandre under månelys,

Og begge var studenter, og ganske unge.

Omsider ble vi vekket av kjærlighet,

Og møtte våren med frodige blikk.

Vi var begavet på hver vår måte.

Og begge hadde nok med å dele.

Omsider gikk årene ut på dato.

Og jeg ble igjen på en idrettsbane .

Å komme i mål, var mitt høyeste ønske.

Men det tok livet. Og jeg ble en flamme.

Omsider vil lyset slokne i natten.

Og ingen er tjent med å eie den andre.

Nå lever vi fritt som vinger på jorden.

Og lyser som fnugg mellom livet og døden.

15.

VANDRER

Jeg har vandret omkring i verden

Under mørke og lyse skyer,

Og sett freden i land etter land

Som en boble av lys.

Og himmelen bobler av stjerner,

Og jeg vandrer i USA.

Fra kyst til kyst ser jeg kvinner

Og barn som leker i vinden.

Jeg vandrer langs norskekysten.

En eventyrlig reise er lagt.

Mine skosåler slipes på veien

Mens natten funkler mot dag.

Jeg sover i en koie i Lappland

Og drømmer om tiden som rant.

Havet har mange holmer,

Og livet har mange skjær.

Jeg vandrer omkring med ryggsekk

Og kjenner meg fri som fuglen.

Mitt liv er en drøm om en stjerne

Som lyser i morgengryet.

VAKKER

Du er den vakreste jeg har sett.

Når du kommer imot meg blir graset grønt

Og himmelen blomstrer av stjerner.

Når du setter deg til pianoet

Flommer kjærlighetens musikk i mine årer,

Og livet blir lyst og lett som hvite skyer.

Du er den vakreste, og stemmen din er vellyd

Fra dypet av en blå brønn.

Og ordene dine er salve for kropp og sjel.

Du er en rose fra paradis, en engel

Som er kommet hit. Alt ved deg er underfullt. 

Du tenner mitt hjerte i brann. Jeg ser deg klart.

Min lilje fra Gosen holder meg våken.

Den ene flommer over mine skuldre dag og natt,

Og skjenker vin fra hellige kilder.

16. 

KVELD

Hvorfor er der ingen som spaserer i kveld

På veien til kirkegården?

Hvorfor er der ingen som spaserer der

Hvor de gamle sover?

Kvelden er lang, og det knirker i dører i slottet.

Og kongen er ute i hagen

Og ser etter daddel og plommer.

Jeg roper, men får ikke svar.

Jeg hører musikk, og søker etter lyden

Som kommer imot meg på fjellet.

Her sitter jeg ganske stille, og betrakter været,

Og veien til og fra byen.

Musikken blir stadig sterkere.

Og jeg ser en engel som spiller på harpe

En underfull melodi.

Og gravene ligger stille, og natten siger inn,

Som skyer fra havet. Og fisken vaker.

Det er julikveld og fest i skjærgården.

Og gleden er stor for dronningen

Som venter sitt første barn.

BARN

Gud sendte et guttebarn til verden.

Og det var nok meg?

Jeg fikk klær og sko, og vandret ut

I de små nattetimer

For å utforske dette underlige landet.

Jeg vurderte å overnatte på viddene,

Men kom alltid hjem til slutt.

Gud gav meg nistepakke for nye reisemål.

Og til slutt ble jeg en stjerne.

Men en stjerne må aldri være alene

Iblant kan jeg lyse, iblant kan jeg være til

Som et barn som nettopp er født,

Og trenger en amme. Da er vi to,

Og det lar seg høre.

17.

SPOR

Trø forsiktig på stien, du kjære,

Og la sporene bli igjen.

La alt du er i livet

Bli et minne som varer ved,

Som lys fra en himmelstjerne

Og håpet om evighet.

Trø forsiktig i hagen, kjære,

Så blomster og gras får gro.

La frukten modnes mot høsten.

Smak brødet fra Galilea.

Det brygger til storm i verden.

Det roper fra øst og vest.

Hils med din stemme mot bølger,

At Gud styrer båten din.

Trø forsiktig på turer i fjellet,

Vær varsom i alt du gjør,

Så vil dine spor bli husket

Blant venner i hundre år.

Hele livet er spor etter sjeler

Som strever å komme i mål.

Vi vandrer med spor fra vi fødes

Til gravsang på kirkegård.

Vårt liv er en vandring i bølger,

Fra morgengry til morgengry.

Og dypt i vårt hjerte er håpet

Som seil på en mektig sky.

Norsk landskap-ill